Her er det travelt :-)

Dere tror kanskje at vi har glemt hele bloggen,

men nei da vi har det bare litt travelt.

Her går det unna kan dere tro. utbygge er tett, det har begynt å bli bordkledning på, kjøkkenet er levert, og panel rives av de gamle veggene som skal bli nye og fine, både ute og inne.

Som dere ser er det store forandringer.



Ungene måtte få prøve stilasen, her er det Mart som er oppe.

Her er det Benjamin.

Her rives det vegg. Begge to er flinke til å hjelpe til.

Her er det nye kjøkkenet.

Ble det ikke fint?
Tar dere hintet.

Sist torsdag var fruen i huset ute å kjøpte hvitevarer. Det ble en svett afære for de store el-kjedene. Jeg hadde med en liste over hva jeg ville ha, og så var det bare å sette igang. Jeg gikk fram og tilbake og etter noen runder hadde jeg klart å prute ned varenen med ca 9000 kr. Ikke verst det. Da var pannen svett og tårene sto i øyene til selgerne, he he he he.

I kveld er ungene og pappa ute og river øst veggen, snekkerne begynner å gå tom for oppdrag så det er bare å henge i. Vinduene kommer ikke før rundt 25 februar og derfor stopper det litt opp med oppdrag for dem.

Vi har hatt noen innom for å hjelpe til, det setter vi utrolig pris på. Vi lover at det blir nyhus fest etter at vi er ferdig for alle våre kjære dugnads folk.

Og som sakt er det bare å komme, vi finner alltid jobb til alle.

Vi er også spent på hvordan det går med de 4 som er på krus, vi er så glad for at Mormor og Boppa fikk til å komme seg på den turen og at Toril med make kunne bli med. Vi skulle jo også gjerne ha vært der, men denne gangen hadde vi nok litt for mye å henge fingrene i.

Og til Deg Onkel Sverre GRATULERER MED DAGEN. Tenk at storebroren min er blitt 50, da er det bare jeg igjen som ikke har passert et halvt hundre år.

Tenker det var stas å få Mor og Far ombord i skuta til å dele dagen med. Ta godt vare på dem og hils Darlene så mye.

For dere som lurer på hvordan det går med adopsjonen, er det ikke mye å fortelle.

Det går sent i India for tiden. Vi tror nok vi må vente enda en stund før vi får den glade beskjeden. Men vi vet jo at vi venter på noen og det er flott. Vi gleder oss noe så fryktelig til det endelig skjer.